I lys av forrige innlegg har jeg fundert på om det ikke ville vært lurt med en eksistensiell Jantelov for universet, for å roe ned stormannsgalskapen hos folk. Se for deg at Gud kalte inn alle på teppet, én etter én, og fortalte de hvor i helvete skapet skulle stå:
- Du skal ikke tro at du er noe. Samme hva du heter og hvor du bor; du er ikke verdt mer enn din egen avføring. Jeg driter i om det tyter penger, olje eller makt ut av ørene dine. Du er så ubetydelig at universet så vidt merker at du er her.
- Universet er milliarder av år gammelt. Det er så stort at du pisser deg ned hvis du prøver å nærme deg tanken. Uten universet ville du ikke vært. Hvor gammel er du, ditt brakkvannskrek? Hvor store konsekvenser tror du det ville fått hvis du satt egoet i halsen og døde? Ingen. Ikke engang om hele menneskeheten ble borte i morra, ville universet ha reagert. Verden klarer seg utmerket uten deg og slektningene dine. Din rævbørste.
- Hold kjeft, sa jeg. Du er ikke annet enn en skrumpen penis. Det renner ubetydelighet ut av alle åpningene dine. Jeg pisser på deg og de trangsynte idealene dine.
- Hva får deg til å tro at du har rett? Sannheten ble født for milliarder av år siden, og sånne som deg har forsøplet menneskers tilgang til sannheten helt siden dengang. Det nærmeste svaret på livets gåte du har kommet, er å tro at du må slå i hjel alle som ikke tenker som deg. Dø, din mosegrodde fitte.
- Hva spiller det for rolle om gud heter Jahve eller Allah eller Baal eller Buddha? Hvilken forskjell gjør det om det i det hele tatt finnes en gud, så lenge du oppfører deg som om du hadde en åtte meter lang staur oppi rassen? Slapp av for faen og prøv å vær litt hyggelig mot folk.
Recent Comments