« November 2005 | Main | January 2006 »
Da var hele jula over. Sånn skikkelig over. Jeg sitter nå på jobb, helt mutters alene siden de andre som jobber her har fri i romjula. Jeg funderer over julens mysterier og innser at jeg også har blitt ordentlig skikkelig voksen. Hvordan vet du at dette har skjedd, spør dere sikkert.
La meg ramse opp:
• Jeg fikk minste gavehaugen
• Jeg tror ikke på julenissen mer
• Jeg var julenissen
• Jeg er på jobb tredje juledag
• Jonas, Jens og AW festa hardt i går på mitt hjemsted
• Jeg fikk ikke vært med for jeg måtte hjem til jobb
• Jeg er på sjette kaffekoppen, vært på jobb en time
• Jeg begynner å få måne
• Julenissen finnes definitivt ikke
• Jeg har finni flere grå hår
• Jeg har finni flere grå hår på mitt eget hode
• Rudolf finnes heller ikke da han er en vitenskapelig selvmotsigelse
• Tømte akkurat i sjuende koppen
God jul
Ja, så var julaften over. Pakker er gitt og mottatt, alt med store fornøyde smil. Jeg oppdager til min store overraskelse at jeg nok begynnerer å bli ansett som voksen. Gavehaugen på slutten av kvelden i går, julaften, var av en meget mer voksen sort enn noen gang tidligere. Bortsett fra litt ungdommelige presanger som min sexye nye iPod og den usakelig store posteren av Tone Damli Aaberge, (som jeg takker mamma og pappa dypt for) fikk jeg mange voksen-ting som f.eks. komplett bestikksett (gaffel, kniv, skje og te-skje) for fire personer. Det som på sett og vis overrasker meg er at dette ikke bekymrer meg det spøtt. Jeg trives veldig godt med å bli ansett som voksen, jeg har ingen motforestillinger når det gjelder det å eldres. Men burde jeg ikke egentlig være bekymret for dette? Skal man ikke si at man begynner å føle seg gammel? Er det rart at jeg ikke har noen problemer med å bli oppfattet som en voksen av mine nærmeste?
Jeg bare lurer...
God Jul til alle kroonweb-worshipers.
Ja, idag har vi vært på Vestre Gravlund å lagt krans og tent lys på familiegravene, og det skal sies, det
er ikke få av dem! Tanten min fikk den brilliante ideen om å ta en liten Akkevitt-skål til minne for hver
av familie medlemmene. For å si det sånn, hun ble helt bøtte!
Bestepappa kom i godt humør. Han kom faktisk med en positiv kommentar
til julekoret på tv. Da fikk jeg sjokk og måtte ta meg en liten Akkevitt sammen med Tante jeg også.
En anne liten detalje med Bestepappa er at han digger å lage en sånn klapre lyd med gebisset sitt.
Det frika meg ut litt i begynnelsen, men nå er det bare lættis!
Og her en finskevits fra tante
Finsk graviditetstest
Stikk en flaske Finlandia opp i musa og vent litt.
Dra så flaska ut igjen.
Er det minket på innholdet, er det folk der inne!
Fortsatt god jul!
Og så et dikt dedikert til denne julestund:
PUNG DYSE WAGAWAMBA
I pungen frikk flagg klynge vått
Min høne ei serveres skrott
På edel kvast syr fremst hør lake
Brev kun det søres traust Beate
Kom vildenvei kom hørsels drone
Beslag kram frogg tresk
Hitlers kone
Dugg fint som hestens begynnerklamre
Helgens klang vondt
Klypens hamre
Ja, nå er det blitt jul i heimen. Bestepappa er kommet og han er pottesur som vanlig. Han sitter nå og kommenterer alt han ikke liker av julesanger og diverse som sendes på NRK. Jeg er med på klagingen og gjør alt negativt om til sarkasme. Det er drit gøy!
Her er noen av Bestepappas kommentarer:
"Hva faen er det han svartingen på tv synger? Det høres ut som mjauving!"
"Hvilket vers er de kommet til nå da?"
"Bjarte Hjelmland, hvem faen er det!?"
"Kan han ikke synge noe annet da?!"
"Hilde Hummelvoll, hu er ei ordentlig merr!" ...Akkurat der er jeg enig selv...
"Men i Hælvete, sender de den forbanna dårlige Grevinnen og Hovmesteren i år også?!"
Ellers så er det det forbaska juletre vårt som ikke vil stå rett i foten. Mamma og jeg holdte på i 20 min for å få det føkkings treet rett, men så fant vi ut at det var selve treet som var skeivt. Hurra! En skeiv jul! Det beste var når bestepappa kommenterte chezelongen (sjesselong) til mamma og kalte det Hore-soffaen til Tante Maya. Jeg er nå i rødvinens tredje stadium... Woho! Hvordan er deres jul?
Stoor Juleklem til alle trofaste Kroon-gjengere
Jeg har surfet litt rundt på mySpace i det siste. Blant annet frydes jeg over disse norske bandnavnene:
Er det unormalt å komme med en teori om at man selv er litt tilbakestående?
Jeg mener sånn hvis det er en bra, realistisk teori. Alle ser så rart på meg når jeg legger den fram.
Jeg forstår ikke.
Komponisten Jonas. Den ivrige. Den lykkelige. Den talentfulle (takk mamma). Hvor har det blitt av ham?
Det er lite sannsynlig at noen har merket forskjellen, men jeg pleide å lage en del musikk før. Det har gått litt tregt i det siste. Årsaken er ikke noe artig, som at jeg har fått skrivesperre eller forbud fra regjeringen eller AIDS eller noe sånt. Årsaken er at jeg ikke har hatt så god tid til å komponere, for jeg har holdt på med produksjon.
Nå overser jeg bevisst det faktum at jeg har bidratt til pinlige utbrudd i kategorien "Åndssvake Artister – Ennå Ikke Tvangsinnlagt" (M-Balla-Balla, La Banana, Hvem er det som sier mø), "Syntetisk Sirkus For Spesielt Interesserte" (Ali Baba) og "Lett Homofile Menn Gleder Seg Over Livet" (Tanta til Beate, Glarunkesangen). Samme hvordan du vender på det; disse sangene veier ikke så tungt rent musikalsk.
Jeg vil jo være komponist. Skrive filmmusikk. Vel, kanskje det er på tide å begynne å jobbe snart.
Så nå har jeg begynt. Og det skal bli mer. Mitt hovedprosjekt for 2006 er å skrive ny musikk.
Er du interessert, følg med på:
Recent Comments