Mye skuffer meg her i verden.
For eksempel skuffer det meg at ikke noen har tatt rotta på Bin Laden. At ikke en eneste en av hans koner kunne lettet litt på burkaen og innsett hvor forbannet stygg han er -for så å angi ham til første og beste militærpost.
Det skuffer meg at jeg ikke ble første nordmann i rommet, og at jeg aldri får prøvekjørt et eneste bittelite romskip.
Det skuffer meg at ikke den nye regjeringen ble lyserosa, som er en mye penere farge enn rød-grønn (som forøvrig blandet blir en heslig brunfarge. Prøv selv!).
Men aller, aller mest skuffer det meg at den litterært geniale hjernen til en viss kvasi-svenske enda ikke har sørget for at vakre, lille Pelagir har gjenoppstått. Stedet der vannet glitrer som nyslipte diamanter, hvor marken er så myk som lammeull, og hvor menneskene ligner guder. Der menn er menn, og doyer er doyer.
Det skuffer meg meget. Meget.
Recent Comments