Oppvask

Jeg kan uten å overdrive si at jeg er flink til å lyve.

Akkurat nå sier jeg til meg selv at det ikke finnes noen oppvask som venter på meg i leiligheten.

Jeg sier det med overbevisning.

Det er ganske enkelt ikke et faktum, at de samme grisete bestikkene, glassene, skålene og haugene med porselen som for lengst burde vært vasket, ligger i bakhold for meg når jeg straks returnerer fra jobb.

Det skjer bare ikke.

Hårete rester av mais og ris og spinat, mugginvaderte boller med innhold fra etterkrigstiden, størknede strenger av ost som strekker seg langsomt fra kjele til kjele og svinger seg høyt blant fluene i luftrommet ovenfor kjøkkenbenken. murrende klumper av kjøttdeig, stivnet og aggressiv stangselleri sammen med inntørket, stinkende sylteagurk - alle sitter de sveiset fast i sadistiske kniver og gafler og bare venter på å hogge seg dypt inn i mitt bryst.

Faen ta de ruvende, majestetiske tårn av tallerkener som uten å blunke åpner ild og beskyter meg med teskjeer og svisker og rester av fårikål.

De finnes ikke. Jeg lover. Jeg går hjem nå.

Opprinnelig postet 02.02.2003