Bakrus
Jeg begynner å bli gammel.
I det vi tar fatt på årets siste uke, konstaterer jeg at fylla var bedre før. Eller rettere sagt, bakfylla var bedre. Jeg nærmer meg 25 og den mest merkbare forandringen er at dagen-derpå-dvergen angriper psyket i stedet for kroppen.
Før var bakrus et slags straightforward "du-har-tyllet-gift-i-kroppen-og-nå-skal-du-spy"-fenomen. Sjelen hadde hygget seg og nå måtte legemet brenne i Helvete. Du vet, det vanlige. Man kunne leve med det.
Nå noterer vi langt mer komplekse sensasjoner. Min bakrus innefatter hat, selvfornektelse, fantomsmerter, noia, opprørskhet og en trang til å utrydde små men irriterende pygméstammer fra sentralafrika. For ikke å snakke om en medisinsk uforklarlig tendens til å ville høre på Ace of Bace.
Trist å måtte si det, men å angripe min mentale helse er å sparke på noe som allerede ligger.
Opprinnelig postet 28.12.2004
prøvd å ikke drikke alkohol? da slipper du bakrusen og pygméstammene fra sentral Afrika slipper å beskymre seg...
Posted by: Eliza | 01/01/2007 at 02:29
Som sagt, jeg gikk uten alkohol i blodet 3 uker i strekk en gang på 90-tallet.
Det funka bare ikke ;)
Posted by: Kroon | 01/01/2007 at 18:01